Another Yorkshire?

Forrige helg gjorde vi noe drastisk. Vi droppa Cardiff, og dro heller til Swansea :o Emmi, Heidi og jeg, svirra rundt i Swansea som hodeløse høns og truddde vi sku dø da sola titta frem. Og som vanlig brukte jeg litt for masse penger. Jeg må bli flinkere å bruke penger, i motsatt betydning. Men når det skal være sagt, så var Swansea en ganske søt liten by, fair play til det stedet.

Søndager foregår slik: Sove - sove - stå opp - ta en dusj - sunday dinner - vasking - daff - daff - daff - daff - daff. Kanskje man plotter litt lekser inn i løpet av dagen og. Hver søndag står man opp og tar en dusj halv tolv, spiser tolv, vasker så lang tid som det tar, for deretter å daffe rundt som ei anna sild. Forresten, under middagen er alt vi hører "Har du nok å spise nå? Sikker på at du har nok? En til yorkshire, kanskje? Sikker på at du ikke vil ha en til yorkshire? Vil du ha mere kylling? Eller noe annet?"

Yorkshire puddinger:


Ellers går vel dagene som vanlig med å stå opp før fuglene strekker seg, løpe til toget, komme til skolen og gjøre det som kreves der, komme hjem, spise litt, gjøre lekser og gå til sengs. Rutiner. Mandagen starta vi med å synge på skolen. På walisisk. Ikke like lett for alle når du har alle de sære lydene med dd, ll og w. Hver gang jeg skal hvese en walisisk ll ender jeg opp med å spytte folk ned. Ikke like lett for alle å starte dagen med å synge en sang du aldri før har hørt på et språk du ikke helt skjønner bææret av, litt for mange ganger.
Siden jeg byttet vertsfamilie har jeg spist som en hest. Jeg har spist og spist og spist, og så spist litt til. Der jeg bodde før kunne jeg leve på tre måltider om dagen, noe som er sjokkerende lite til meg å være. Nå spiser jeg enorme mengder mat, og folk slutter å bli sjokkert hver gang jeg er sulten. Noe jeg er hele tiden for å si det mildt. Så her en dag kom Alex og liksom skulle roe meg ned med at han engang var på en "Seafood diet" fordi "I see food, then I eat it". Jeg trudde jeg skulle tisse på meg, hellemååne. Så måtte jo jeg såklart fortelle det til alle andre rundt meg, og de kunne ikke fatte å forstå at han hadde slått til med den gamle, tørre, oppbrukte, teite "vitsen". Unøvendig å si at jeg fant den veldig morro. Også, har jeg nevnt Mr. King før? Han er min P.E lærer. Han er helt fantastisk, han drar vitser hele tiden, og det er jo ingenting som er så morro som å vitse om folk. Så her endag kom han inn i klasserommet og det første han sa var "Det er litt morro det her, så mange elever med helt ok resultater på GCSE level, og ikke nok hjernekapasitet til å skru på ei lyspære". Da måtte jo jeg se litt sjokkert på han for å si at dette tøvet er ikke jeg en del av, så sier han "Bortsett fra du Mia, du satt jo ikke GCSE's, du hadde sikkert de der norske greiene. Noe viking tøv. Hvor drar de egentlig når de dør?". Elsker jeg den lærer'n? JA! Han er så morro, jeg må tisse før hver time for å være sikker på at det ikke skal forme seg dammer under meg i timene hans.

Onsdagen var vi å så på Archbishop's (skolen de andre utvekslingselevene går på) sin skoleforestilling "Godspell". Linnea, vår kjære søte lille danske var med i forestillinga, og det var veeeldig bra!! Men dette resulterte i at vi var sent inne, sent i seng, forsov oss og mista toget. Da må man ta nødløsninger og slenge seg på den overfolksomme bussen, busse litt for lenge til Bridgend, vente litt der og busse videre til Pencoed. Det var planen min. Så jeg slengte meg inn på bussen, ut på busstasjonen og hadde store planer om å slenge rumpa rett ned på en benk og rett og slett bare slappe av til den neste bussen kom. Men den gang ei. På busstasjonen i Bridgend kom det en random fyr opp til meg og lurte på om jeg skulle til Pencoed? Joda, det skulle jeg, og da sa han bare at jeg skulle følge han så skulle han vise meg til hvor bussen går fra. Ikke få panikk nå mine kjære nordmenn, han var bare hjelpsom! Så tok han meg til Bridgend College, for å plassere oss på en shuttle buss til Pencoed College, for så å følge meg opp til skolen min. Takk for hjelpen fremmede fyr (:

I dag skulle vi til Cardiff for å møte noen folk fra skolen min for å bowle og slikt. Men så klarte jo jeg å plassere meg og Heidi på feil tog, nemlig det toget som skulle gå rundt hele byen, så inn til Cardiff Station og bruke over en time. Vi valgte derfor å gå av på neste stopp, dra tilbake inn til Bridgend for å ta det neste toget inn til Cardiff. Såklart var vi jo der leeenge etter de andre, så vi bare så på at de bowla, til vi dro på KFC for litt sunn mat. Deretter sa vi takkoghadetbra til skolefolka til vi møtte Wieke og Emmi for å se på "Valentines Day". Vi så også masse skotter med kilt vandrende rundt i byen, det er jo trossalt kamp i morgen. Må ærlig talt innrømme at jeg hadde håpa på et ørlite vindpust, så man endelig kunne finne ut om de faktisk hadde undertøy på under. Men det får vi vel kanskje finne ut av når man reiser til Skottland?

Vitsen nedenfor bør ikke leses om du er gravid, har svakt hjerte eller mangler på-kanten humor

In Scotland, the most important time for a young lad is when he "comes of age" and is allowed to purchase and wear his first kilt.
A couple of weeks before, his important birthday, a young lad went to a tailor shop and found the material he wanted for his first kilt. He took the material to the tailor and said, "I'd like ye to make me a kilt with this material here and, if ye don't mind, I'd like ye to make me a pair of matching underwear for it. I hear it gets a might drafty up dem tings!"
So the tailor took the material and promised to call the young lad when the order was completed.
A few days later, the tailor called the lad back to the shop. "Here's ye kilt, and here's ye matching underwear, and here's five yards of the material left over. Ye might want to take it home and keep it in case you want anything else made of it."
So the lad rushed home with his order, threw the material in his room, and donned his kilt. In his excitement, he decided to run to his girlfriend's house to show off his new purchase.
Unfortunately, in his excitement, he forgot to don his underwear.
When his girlfriend answered the door, he pointed to his kilt and said, "well, what'd ye think?"
"Ah, but dat's a fine looking kilt," she exclaimed.
"Aye, and if ye like it, ye'll really like what's underneath," he stated as he lifted his kilt to show here.
"Oh, but dat's a dandy," his girlfriend shouted admiringly.
Still not realizing that he didn't have his underwear on he exclaimed quite proudly, "aye, and if ye like it, I've got five more yards of it at home!"