Amputert alfabet

Mihi, naa er det meeget lenge siden sist her folkens! Tenkte egentlig bare jeg skulle meddele at jeg lever i beste velgaaende! Saa oppsumerer jeg litt hva vi har gjort den siste tiden, og heller utdype det litt naar jeg faar resten av alfabetet tilbake :)
Siden 17 mars har jeg opplevd dette:
- Flytta inn til min nye familie, som jeg elsker til pieces.
- Norge i paaska, og de som saa meg la vel merke til det x)
- Geografitur i Dale, Pembrokeshire (West-Wales)
- Tour i Devon, hvor vi lo saa hele campingplassen rista
- Feira 17. mai i den Norske Kirka paa Cardiff Bay MED VAFLER
- Vaert i bursdager
- Og paa en del pikniker
- Vaert sikker paa at eksamene kommer til aa gaa dit gresset ikke gror
- FRIVILLIG hoert paa D.D.E (funka ikke, fikk hattifnatter etter to sanger)
- Og funni meg en ganske saa soet kjaereste som kjoeper blomster naar helsa brister x)

Gled dere til jeg faar resten av alfabetet tilbake, da blir det lesing paa hoyt nivaa til dere :) og bilder kommer vel engang i framtida, er ikke saa ofte paa pc'en at det gjoer noe.

Haaper dere har det fint allesammen!!! :D


"A question that sometimes drives me hazy: am I or the others crazy"
- Albert Einstein

When life gives you lemons

... Make lemonade.

Nå er det ganske så lenge siden sist blogginnlegg, og mye har skjedd siden sist. Blant annet har vi vært i Edinburgh, har hatt endel problemer med vertsfamilien, kan man si, mamma har vært her en tur - vi dro til Tenby, og Heidi og jeg har vært flink *kremt* å trene :D

Bare for å forberede folket, det kommer til å ende med at jeg setter meg ned for å skrive om året mitt når jeg kommer hjem og fritidsproblemene får et kraftig bitetak.

Forhåpentligvis skal jeg få fiksa pc'en min ganske snart, så jeg slipper å bitte Heidi fast i kottet mens jeg bruker hennes enda lengre. Så, etterhvert vil det komme mer om Edinburgh turen, hva jeg og mamma gjorde mens hun var her, og litt mere lørv om annet rusk og rask. Det vil også komme flere bilder, når jeg bestemmer meg for å dra ut finger'n for å faktisk sette i gang.

For å svare på spørsmål om vertsfamilien, så har vi funnet en ny, mye nærmere skolen, så dit skal jeg flytte på fredag. De virker kjempegreie, møtte de nå i kveld, og de bor mye nærmere skolen. Så istedet for en times reising hver morgen, kan jeg klare meg med en 5 minutters speed-walk for å komme meg på skolen i tide :)

Med lettere skrivesperre, synkende hjernekapasitet og med lekser oppgjennom nesa, skal jeg fullføre dette innlegget og utsette det. Atter en gang. For å høre på radio, og kanskje muligens gjøre litt lekser? Kunne vært lurt liksom.

"Girls are so queer you never know what they mean. They say No when they mean Yes, and drive a man out of his wits for the fun of it."

- Louisa May Alcott

Another Yorkshire?

Forrige helg gjorde vi noe drastisk. Vi droppa Cardiff, og dro heller til Swansea :o Emmi, Heidi og jeg, svirra rundt i Swansea som hodeløse høns og truddde vi sku dø da sola titta frem. Og som vanlig brukte jeg litt for masse penger. Jeg må bli flinkere å bruke penger, i motsatt betydning. Men når det skal være sagt, så var Swansea en ganske søt liten by, fair play til det stedet.

Søndager foregår slik: Sove - sove - stå opp - ta en dusj - sunday dinner - vasking - daff - daff - daff - daff - daff. Kanskje man plotter litt lekser inn i løpet av dagen og. Hver søndag står man opp og tar en dusj halv tolv, spiser tolv, vasker så lang tid som det tar, for deretter å daffe rundt som ei anna sild. Forresten, under middagen er alt vi hører "Har du nok å spise nå? Sikker på at du har nok? En til yorkshire, kanskje? Sikker på at du ikke vil ha en til yorkshire? Vil du ha mere kylling? Eller noe annet?"

Yorkshire puddinger:


Ellers går vel dagene som vanlig med å stå opp før fuglene strekker seg, løpe til toget, komme til skolen og gjøre det som kreves der, komme hjem, spise litt, gjøre lekser og gå til sengs. Rutiner. Mandagen starta vi med å synge på skolen. På walisisk. Ikke like lett for alle når du har alle de sære lydene med dd, ll og w. Hver gang jeg skal hvese en walisisk ll ender jeg opp med å spytte folk ned. Ikke like lett for alle å starte dagen med å synge en sang du aldri før har hørt på et språk du ikke helt skjønner bææret av, litt for mange ganger.
Siden jeg byttet vertsfamilie har jeg spist som en hest. Jeg har spist og spist og spist, og så spist litt til. Der jeg bodde før kunne jeg leve på tre måltider om dagen, noe som er sjokkerende lite til meg å være. Nå spiser jeg enorme mengder mat, og folk slutter å bli sjokkert hver gang jeg er sulten. Noe jeg er hele tiden for å si det mildt. Så her en dag kom Alex og liksom skulle roe meg ned med at han engang var på en "Seafood diet" fordi "I see food, then I eat it". Jeg trudde jeg skulle tisse på meg, hellemååne. Så måtte jo jeg såklart fortelle det til alle andre rundt meg, og de kunne ikke fatte å forstå at han hadde slått til med den gamle, tørre, oppbrukte, teite "vitsen". Unøvendig å si at jeg fant den veldig morro. Også, har jeg nevnt Mr. King før? Han er min P.E lærer. Han er helt fantastisk, han drar vitser hele tiden, og det er jo ingenting som er så morro som å vitse om folk. Så her endag kom han inn i klasserommet og det første han sa var "Det er litt morro det her, så mange elever med helt ok resultater på GCSE level, og ikke nok hjernekapasitet til å skru på ei lyspære". Da måtte jo jeg se litt sjokkert på han for å si at dette tøvet er ikke jeg en del av, så sier han "Bortsett fra du Mia, du satt jo ikke GCSE's, du hadde sikkert de der norske greiene. Noe viking tøv. Hvor drar de egentlig når de dør?". Elsker jeg den lærer'n? JA! Han er så morro, jeg må tisse før hver time for å være sikker på at det ikke skal forme seg dammer under meg i timene hans.

Onsdagen var vi å så på Archbishop's (skolen de andre utvekslingselevene går på) sin skoleforestilling "Godspell". Linnea, vår kjære søte lille danske var med i forestillinga, og det var veeeldig bra!! Men dette resulterte i at vi var sent inne, sent i seng, forsov oss og mista toget. Da må man ta nødløsninger og slenge seg på den overfolksomme bussen, busse litt for lenge til Bridgend, vente litt der og busse videre til Pencoed. Det var planen min. Så jeg slengte meg inn på bussen, ut på busstasjonen og hadde store planer om å slenge rumpa rett ned på en benk og rett og slett bare slappe av til den neste bussen kom. Men den gang ei. På busstasjonen i Bridgend kom det en random fyr opp til meg og lurte på om jeg skulle til Pencoed? Joda, det skulle jeg, og da sa han bare at jeg skulle følge han så skulle han vise meg til hvor bussen går fra. Ikke få panikk nå mine kjære nordmenn, han var bare hjelpsom! Så tok han meg til Bridgend College, for å plassere oss på en shuttle buss til Pencoed College, for så å følge meg opp til skolen min. Takk for hjelpen fremmede fyr (:

I dag skulle vi til Cardiff for å møte noen folk fra skolen min for å bowle og slikt. Men så klarte jo jeg å plassere meg og Heidi på feil tog, nemlig det toget som skulle gå rundt hele byen, så inn til Cardiff Station og bruke over en time. Vi valgte derfor å gå av på neste stopp, dra tilbake inn til Bridgend for å ta det neste toget inn til Cardiff. Såklart var vi jo der leeenge etter de andre, så vi bare så på at de bowla, til vi dro på KFC for litt sunn mat. Deretter sa vi takkoghadetbra til skolefolka til vi møtte Wieke og Emmi for å se på "Valentines Day". Vi så også masse skotter med kilt vandrende rundt i byen, det er jo trossalt kamp i morgen. Må ærlig talt innrømme at jeg hadde håpa på et ørlite vindpust, så man endelig kunne finne ut om de faktisk hadde undertøy på under. Men det får vi vel kanskje finne ut av når man reiser til Skottland?

Vitsen nedenfor bør ikke leses om du er gravid, har svakt hjerte eller mangler på-kanten humor

In Scotland, the most important time for a young lad is when he "comes of age" and is allowed to purchase and wear his first kilt.
A couple of weeks before, his important birthday, a young lad went to a tailor shop and found the material he wanted for his first kilt. He took the material to the tailor and said, "I'd like ye to make me a kilt with this material here and, if ye don't mind, I'd like ye to make me a pair of matching underwear for it. I hear it gets a might drafty up dem tings!"
So the tailor took the material and promised to call the young lad when the order was completed.
A few days later, the tailor called the lad back to the shop. "Here's ye kilt, and here's ye matching underwear, and here's five yards of the material left over. Ye might want to take it home and keep it in case you want anything else made of it."
So the lad rushed home with his order, threw the material in his room, and donned his kilt. In his excitement, he decided to run to his girlfriend's house to show off his new purchase.
Unfortunately, in his excitement, he forgot to don his underwear.
When his girlfriend answered the door, he pointed to his kilt and said, "well, what'd ye think?"
"Ah, but dat's a fine looking kilt," she exclaimed.
"Aye, and if ye like it, ye'll really like what's underneath," he stated as he lifted his kilt to show here.
"Oh, but dat's a dandy," his girlfriend shouted admiringly.
Still not realizing that he didn't have his underwear on he exclaimed quite proudly, "aye, and if ye like it, I've got five more yards of it at home!"

Januar

Da har jeg byttet vertsfamilie. Nå vet jeg hva du tenker! "Hvorfor"!! Tenkte du nå. Joda, det er fordi jeg er allergisk mot hunder, og min tidligere vertsfamilie tok en massiv hund i hus. Dette endte med pakking av kofferter, bager, vesker og hva enn man kan fylle med ting og tang. Jeg heiv tilogmed to søppelsekker med skolepapir og gamle klær! Kan enkelt og greit si at det var stress! Rakk ikke engang å skifte fra uniform da jeg kom hjem fra skolen før koordinatoren min kom å henta meg. Men så skal det sies at prossessen fram til flyttinga var treeeeig! Sikker på at sirup kan klatre Everest fortere enn de dagene gikk. Så, onsdag for litt over 2 uker siden flyttet jeg til en liten plass kalt Coytrahen hvor jeg bor med min nye vertsfamili; Bev (mor), Selwyn (far), Charlotte og Olivia (vertssøstre) og Heidi (som også er norsk til, vår glede og EF's ergelse). Jeg går fortsatt på samme skolen og må være ute av huset klokka seinest ti på åtte for å rekke skolen! Det betyr at jeg må reise en tiiime for å komme meg på skolen. Omtrent ei amerika reise det og.

Ellers må jeg skryte enda litt av mine resultater på skolen! Jeg fikk A på en religionstil, og ett poeng mere enn Alex, klassens hjerne! Ja, det er en opptur i min hverdag. Så har vi hatt prøveeksamen i psykologi, jeg hadde forventa at den skulle gå rett i dass, men følelsen jeg hadde etter den var over var bedre enn jeg trudde den skulle være. Har ikke fått resultatet enda, men jeg forventer ikke no knallresultat for å si det sånn. Det eneste jeg ikke klarer å presse inn i hodet er biologisk psykologi, det er en grunn til at jeg droppa biologi liksom, og hvilket tema tror du 12 poengers spørsmålet var på? Ja, biologisk psykologi. KONSPIRASJON!!

Så over til andre ting. Heidi og jeg har enkelt og greit begynt å skjemme oss selv bort! Vi driver og styrer på et tremåneders program for å komme i bedre form, vi er flinke piker! Og en gang i måneden skjemmer vi oss fullstendig bort ved å dra til Cardiff for å fikse øyenbryn. Ja, jeg har også mine jentete øyeblikk. Føles sååå godt atte.
Har også vært i 18års bursdag til Amy, hvor vi dansa beina av. Må si at dette fikk meg til å innse at jeg og blir 18 i år :o sært opplegg. Say no more.

Jo, det begynner også å bli varmt i været nå, og jeg har jo sverga på harde livet til ullæsta. Av prinsipp skal det brukes til minst påska et over! Kan hende det nå må droppes, i og med at det nå er 2. februar og sola skinner som den aldri har gjort før. Det var så varmt på skolen i dag at jeg måtte gå rundt i T-skjorta for å ikke svette rumpa av meg. Og føttene var halvveis kvelt, men ullæstan skulle ikke av! Det med at ullæstan skal beholdes på må definitivt revurderes. Jaa, og mens det enda var kaldt i været, såppass at man faktisk burde bruke både lue, skjerf, votter, ullgenser og læsta, sto mine walisiske folk åhakka tenner, pekte og lo til meg "hahah! Alle de klærne? fryyyser du? Skal ikke du liksom være norsk da? VIKING liksom?". Ey kompis, hvem av oss hakker tenner liksom? Nei jeg fryser ikke, vil du vite hvorfor? Fordi jeg har KLÆR på. Jo, jeg er norsk, derfor kan jeg å kle på meg. Og siden når gikk vikingene nakne? Der bæsja du på leggen min gode venn. Etter ei stund måtte de bare suck it up å innse at jeg kanskje ikke var så dum likevel, og at mine bæstestrikka ullæsta faktisk e ganske så kul!

Denne gangen ender ikke bloggen med et quote, men heller med en oppskrift på hvordan å strikke ullsokker! Så finn fram strikkepinna folkens, og knock yourself out!

Bruk pinne 4, legg opp 48 masker og strikk 2 rette og to vrange, så langt som anklene skulle ønske! Deretter kommer du til hælen som jeg ikke skal begynne å forklare her og nå, google den eller spør om det skulle oppstå problemer! (helst google det, for vi alle vet at det er en grunn til at jeg ikke bør bli lærer). Så fortsetter du å strikke til det dekker lilletåa og det er på tide å ta av! :D vooosj, så har du en sokk! Enklere enn du tror :D

Snø = Fri

Dette innlegget ble skrevet tidlig i januar, men har tatt sin tid med å bli posta. Bedre sent enn aldri liker jeg å tenke :D

Ok, nå har det seg slik at min kjære høyt elskede lille pc har bestemt seg for å være umulig. Derfor kan det hende at det blir dårlig med blogginga fremover, men vi får prøve så ser vi hva som skjer.

Da har vi noen nye dager å skrive om, så sett deg godt tilrette, putt øya på riktig plass og nyt disse ord. *kremt*
Som kjent begynte vi på skolen igjen forrige uke og ble sendt hjem. Dette resulterte i at skolen var stengt både onsdag og torsdag, pga snøen. Onsdagen var en av de kjedeligste dagene i mitt liv, og første halvdel av torsdagen var like ille. Men så har jeg vokst opp med å høre det at det er sunt å kjede seg en gang i ny og ned, så hvorfor ikke. Torsdagen dro Lara og jeg på "piknik" med Adam og Alex. Fyttikatta det var kaldt. Vi gikk til en liten lekepark, og satte oss på noen latterlig små, forferdelig kalde stålbenker. Jeg trudde rumpa skulle fryse fast, helt seriøst. Så kom man hjem og Wendy og Ed var lite imponerte og reagerte med "and whos genious idea was that?". Og om dere skulle finne på å ikke vite svaret, tenk en gang til, for svaret er åpenlyst. Fikk vel også lest noen bøker i løpet av de dagene. Fredagen åpnet skolen igjen, og det var en liten livredder, med tanke på de to foregående dagene. Når veiene er full av snørr og gørr, er det veldig vanskelig å få seg steder, når man bor på den høyeste toppen i Wales liksom. Det føltes hvertfall slik, så derfor ble helga også nesten dødelig. Heidi var helgas redning! For søndagen fikk jeg melding om jeg ville være med til... KIRKA! For en i klassen hennes ville ta henne med til kirka hans. Bør vel ikke ytre mine meninger om selveste talen, må innrømme den var ganske ok i begynnelsen helt til den gikk helt av spor. Etter den møtte vi noen folk som har vært i Norge faktisk, og ingenting er så morsomt som når briter har vært i Norge. Du aner virkelig ikke hvor lenge de kan prate om en enkel meningsløs ting. Det er som å ta ei hvit fille å si "Dette er ei hvit fille. Du aner ikke hvor morro denne hvite filla er" så beynner du å prate om hva du har gjort med filla, og hvor fin den er. Når du er ferdig med å prate om den hvite filla, starter du like så gjerne om igjen, og forteller alt du nettopp har fortalt på nytt igjen.

...så kommer et punkt hvor pc'en klikker helt og man får liksom ikke lov til å skrive mere

Så gjelder det å prøve å huske hva man faktisk har gjort. En dag husker jeg hvertfall at jeg la planer. Jo, du hørte riktig. Mia Caroline, la planer. Så tenker man "Aldri i livet om at hu faktisk fulgte planene sine!". Nå skal du få deg et sjokk - jeg fulgte planene mine. Joda, de ble utsatt og skipla på, men alt som skulle bli gjort ble gjort! Mektig imponert over megselv. Jeg gikk meg en laaang tur, ikke spør hvor jeg var, for det aner jeg ikke. Også bygde jeg og Lara snømenn. Snødame i mitt tilfelle, for det var det nemlig nok snø til :)



- There's no (wo)man like a snow(wo)man!!

Feil side av veien

Jeg har tatt meg selv mange ganger i å tenke dette mens jeg ser på amerikanske filmer "Hva i alle dager gjør de på den siden av veien! De kjører på feil side av veien!" Helt til min geniale hjerne faktisk innser at det er den veien jeg er vant til å kjøre på. I 16 år og 11 måneder har jeg vært på høyre side av veien. I løpet av disse 4 månedene + 1 uke ellernoslikt, som jeg har vært i Wales, begynner jeg å føle meg litt mere britisk, så jeg tenker venstre side av veien er riktig. Så nå føles det helt feil å kjøre på høyre side.

I dag snødde det mens vi var på skolen. Jeg mener, det snødde. Sånn virkelig. Ekte snø! ... I 2 minutter. Så gleden var kortvarig. I et tidligere innlegg skrev jeg om at skolen var stengt, og hvordan hele landet stopper, og i dag bare beviser poenget mitt. Vi har hatt en ny helt meningsløs dag. Vi kom på skolen, fikk vite at vi ikke hadde de to første timene på grunn av en morgensamling, hvor alt vi hørte på var den gamle sørpa om: "2010 er en ny start, en ny begynnelse, din sjanse til å gjøre alt riktig!" og blablablaaaa. Timen etter kom lærerne og sa at skolen den stenges, den! På grunn av snø, nemlig! Cluet er at det er ikke mye snø når det bare har snødd i 2 minutter, er det vel? Nei, så vi hadde et tynt lite lag med slush. Omtrent slik som det er hjemme om sommeren. Så vi ble sendt hjem :D Etter ei lita stund ringte Natalie meg om vi ville være med på kino? Kino istedet for skole? Anytime, darling. Vi var en hel gjeng, som endte opp med å se Avatar i 3D, som faktisk er den første filmen jeg har sett i 3D på kino!! (som jeg kan huske hvertfall) Synes jo jeg det var helt fantastisk. Skjønte ikke bæret av filmen i det hele tatt, og jeg hadde egentlig sverga på å ikke se den filmen i det hele tatt. Se på blå sukkerspinnmennesker som ser ut som de har møtt veggen, bokstavelig talt, trynet deres er helt flatt og nesa er skvist ut i kinna og ser ut som en planke, neitakk. Men så gjelder jo ikke hva man ser eller hva man gjør, så lenge man trives med de man gjør det sammen med! :D Bilturen tilbake var så morsom, jeg trudde jeg skulle tisse på meg. Matt og Karl sang av full hals. Er det rart man elsker de folka? Så min kveld har vært meeeeget vellykka :D

Jeg har også fiksa slika at hvemsomhelst kan kommentere på bloggen min! Trur jeg... Vel, det er bare å prøve, så finner vi det fortnok ut :)

"A bloke walks into a bar. He spots a pretty girl at the end of the bar and approaches. He says "Would you like to dance?" and she replies, "I don't like this song, and even if I did I wouldn't dance with you." To which the guy says, " No, I said ‘You look fat in those pants'."

ja, jeg har dårlig humor ikveld

Welsh Christmas

Ja, hvordan var jula i Wales? Den var helt ok. Det var ganske rart å gå rundt den 24 å vite at nordmenn og de fleste andre europeere sitter nå hjemme å spiser for masse, åpner pakker å koser seg glugg ihjel, mens jeg gikk rundt å vaska, i og med at denne dagen ikke betyr noe som helst i Storbritannia! Vi starta den 25. desember klokka 07.15 ved å bli vekt med hamring på døra og sterkt lys. Ikke helt morro når man fremdeles er som en liten unge og velger å sitte oppe til halv to å se på gremlingene og strikke kvelden i forveien, i stedet for å knørve seg i seng for å tvinge seg til å sove. Fikk masse fine julegaver! Wendy og Edward hadde jo tatt helt av og kjøpt en utrolig mengde julegaver til meg og Lara, og da det ikke var plass under treet til flere pakker, var vi litt sjokkerte av å finne ut at det bare var gaver fra Wendy og Ed til Lara og meg. Men det hadde visstnok skjedd med flere av studentene, så 2009 var visstnok året hvor det klikka for alle vertsforeldre :) Etter vi hadde åpna pakker hadde vi det meget morro med innpakningspapiret mens vi venta på middagen. Det var en tradisjonell christmas dinner som består av grønnsaker, yorkshire puddinger, masse forskjellig kjøtt og poteter. Fatet var fylt med mat ut av dimensjoner. Senere på kvelden dro vi å henta Wendys sønn, Daniel, for nå skal vi på selskap. Det var helt ok, og jeg er sikker på at jeg åt mere den ene dagen enn jeg har gjort på de fire månedene jeg har vært her. Det endte med at Wendy og jeg gaula på karaoke maskina for å få folk til å slutte å være sjenerte, etterfulgt av et spill Monopol, hvor jeg for en gangs skyld lå an til å vinne! Helt til vi ble så lei at vi dro hjem, ganske sent på natta...
Jeg har også en stor skuffelse å komme med! DET VAR BARE 24 LUKER I KALENDEREN MIN! Jeg har alltid trodd, og kommer alltid til å tro, at julekalenderen teller ned til hvor mange dager det er til vi får lov å åpne gavene. Da kommer det naturlig at her i landet skal det være 25. Men neida! Skuffelsen var stor for barn her i gården, altså...

Må innrømme at jeg har savnet den norske jula masse, og det er den jeg vil ha fra nå! Fra nå av skal jeg ha norsk jul med min familie. Om jeg finner meg en mann som er asiatisk, dansk, britisk eller brasiliansk, skal vi til NORGE å feire NORSK jul! Det er den som duger!

Romjula var ganske så kjedelig, som romjuler vanligvis er, så hele romjula har jeg lest, strikka sokker og ete. Jeg kommer til å bli ei feit, strikkende bestemor med det største gliset ei gammelkjerring kan ha. Ja, etter denne jula VET jeg hvordan jeg kommer til å bli som gammel. Når det er nevnt, vet jeg aldri om jeg har både flirt og gråta mer på en og amme tid enn jeg gjorde av Marley And Me. Så huset må tro det klikka fullstendig for meg der jeg satt. Skal det være sagt, så er det forsåvidt ikke noe nytt. Også må jeg fortelle at jeg har sett ei due krysse veien. Bilen vår stoppa på rødt, grønn mann lyste på mann-skiltet, og dua kryssa veien så pent. Godt forståelig egentlig, det var jo tross alt grønn mann. Ooog! Jeg så Wallander her en dag, og du og du! Det var morro å skjønne svensk, å se alle de rare oversettelsene. "Å i helvete" betyr tydeligvis på engelsk "Jesus". Når tid det ble slik, aner ikke jeg.

Nyttårsaften derimot, overgikk alle forventninger! Den var knallbra, og vi hadde det kjempemorro! Vi dro på nyttårsparty til en gutt på skola, hvor det var stappa med folk i alle aldre, og de beste vennene fra skolen. Hadde det for morro den kvelden ja. Det var ganske koselig også, for når klokka er tolv, så går alle ut å holder hender og synger "Auld Lang Syne" og gir hverandre en klem. Happy days. Det ble også en del snakk om min aksent, og hvor mye de elsker den. Om det var mulig hadde flere av folka gifta seg med den. Men det bryr meg ikke å være gift med flere så lenge det er moroklomper som det der! På natta en gang dro jeg og Natalie til hennes hus, hvor jeg skulle overnatte, og åpna julegavene fra hverandre og prata oss ihjel. Dagen derpå planer for de fleste var å sove, se film se en til film så se enda en film, for deretter å legge seg igjen. Megan Fox på TV'en hele dagen kan jo ikke være en dårlig ting lizzom? Vi fikk også oppleve snø 1 januar 2010. Snakk om fin måte å starte ett nytt decade på! Walisiske folk går balistic liksom. yahuuu, lissom. Ok, det var pent, det var det. Men laget med mel på kjøkkenbenkene etter jeg har baka boller er tjukkere enn det laget med snø som var ute.

Også har vi fått hund... Bruno heter han, en svær gigantisk, massiv sak. Første jeg sa da jeg så han var "OH MY GOD HE'S MASSIVE!!". Han er en blanding mellom pitbull og noe anna tysk lørv. Såå, vi får se hvordan det går og håpe øya ikke detter ut og nesa ikke nyses av!

GODT NYTT ÅR!!!!!! :D

"New Year’s is a harmless annual institution, of no particular use to anybody save as a scapegoat for promiscuous drunks, and friendly calls and humbug resolutions."
- Mark Twain

I og med at jeg er ubesluttsom kommer en til :D

"Happiness is too many things these days for anyone to wish it on anyone lightly. So let’s just wish each other a bile-less New Year and leave it at that."
- Judith Crist