SNØ

Nå har det kommet snø til Wales og. Og det vet man ikke helt om man er glad eller trist for. Det er en slik mengde med snø: -, og hele landet stopper. Edward advarte meg om dette da jeg kom, men jeg hadde da aldri i mine villeste fantasier om at det skulle være så ille. Så denne mengden med snø har stoppet et helt land. Ikke er de forberedt på snø, og ikke vet de hvordan de skal takle snøen. Vinterdekk? Det er latterlig, ingen trenger det i Wales! Vel, la meg bare meddele at det er ganske tydelig at det er nødvendig. Du trenger de kanskje ikke så ofte, men når du først trenger de, så trenger du dem. Og ikke brøyter de bort snøen heller, og ja de har brøytebiler for de var ute å kjørte i oktober da det ikke var tegn for snø i det hele tatt. Istedet for å brøyte så salter de, oppå snøen, og det gjør jo ikke saken noe bedre. Så nå har du ett lag med is, ett lag med snø og ett lag med salt, så når bilene da begynner å kjøre blir det til ett lag is dekka med slush. Får man seg framover da? Didn't think so. Og skola har også vært stengt! Det var surt det, jeg har aldri før hatt så lyst til å gå på skolen. Det var meninga at vi skulle gjøre noe greier som vi har jobba med i hele høst for å få til, og den dagen det skal gjennomføres, stenges skolen. Så nå har vi fått juleferie to dager for tidlig, og det er ikke en god ting! Jeg hadde planlagt å gi alle en klem og ønske de god jul, men neida! Det skulle man ikke få lov til.




Den vakre utsikta er fra soverommet mitt, og noe rart har skjedd med bildekvaliteten. Dette er da noe vi ville kalt frost i Norge, men nok til å stoppe hele Wales.


Vi har også hatt en "Winter walk" på skolen, og det var morro det! Vi gikk og vi gikk, og gikk, og gikk, og gikk enda litt til, før vi fortsatte å gå enda mere. Men du det var herlig. Og plutselig var det en mann som lurte på om det var noen som snakka norsk her. Det var århundrets sjokk. Det viste seg at han var min lærers gamle lærer og kona hans var norsk. Tilfeldig mann bare kan norsk liksom! Trudde jeg måtte grave kjakan opp av sanda, altså. Han mannen snakka både norsk, tysk og walisisk i tillegg til engelsk såklart. Folk kledde seg ut og flere folk kledde seg som reinsdyr, begynte nesten å føle meg som hjemme.


Dette er da en poserende Matthew. Han er en av de morsomste personene du kan møte! Også måtte jeg få med how awesome he is! (<- here you are, Matt)



Dan - Matt - Martin
En kjedelig dag på skolen, hvor de fant ut at det er morro å kle seg i mine klær. En anelse bekymringsverdig?

I helga var vi i Lancashire for å møte Edwards familie, og de var kjempekoselige. Vi var også på Trafford Center og brukte altfor masse penger, igjen. Kjøpte meg en kjempestilig kjole som jeg bestemte meg for å bruke på nyttårsaften. Gleder meg kjempemasse til å feire jula og slikt her borte, hvor alt er så forskjellig fra hva jeg er vant med! Så må alle dere ha ei super jul også! :)

"In the old days, it was not called the Holiday Season; the Christians called it 'Christmas' and went to church; the Jews called it 'Hanukka' and went to synagogue; the atheists went to parties and drank. People passing each other on the street would say 'Merry Christmas!' or 'Happy Hanukka!' or (to the atheists) 'Look out for the wall!'"
- Dave Barry

Don't stop me now

... I'm having such a good time!

Sist helg etter vi hadde vært i Cardiff å stått på skøyter med alle utvekslingselevene i området, og brukt for masse penger på julegaver, tok vi som vanlig toget hjem. På toget møtte vi to gjenger, den ene var i ene delen av toget og var en bunch 16-17 åringer. Den andre gjengen var i vår del av togvogna, og den gjengen bestod av en gammel pappa (med ungt hjerte), ei mor, to barn i 20-åra og deres kjærester. Den familien kan man si hadde drukki litt mye, så på toget starta de å synge julesanger og gudene vet hva, mens ungdommene i andre delen dansa. Morosamt, ja. Plutselig ser han ene karen på meg og sier "Si en sang!" og jeg ante jo ikke hva jeg skulle si, så skyter en annen kar inn "Hva er din sang?" Så ser han første på meg og sier "Du ser ut som du har en sang, kom igjen!". Ikke vet jeg hvordan en person som har sin egen sang skal se ut, men jeg tenkte det kunne være morro å se dem prøve seg på "Don't stop me now" av Queen. Så satte det i gang. Jeg kan med ærlighet meddele at om det ikke hadde vært for det høyt funksjonelle toalettet på togstasjonen, ville det formet seg en dam under meg på toget.

Uka gikk som vanlig forbi i turbofart, og jeg har begynt å hoppe over mandagen hver uke. Så hver mandag etter lunsj, er jeg sikker på at det er tirsdag. Om du vil vite hvilken dag det er, ikke spør meg! Med mindre du vil ha feil svar såklart...

Fredagen dro vi med en gjeng fra skolen og sto på skøyter igjen, oohmaaan det var morro. Jeg kan med trygget si at briter, kan ikke stå på skøyter! Egentlig ikke noe å være forundra over med tanke på hvor ofte de faktsik har mulighet til å stå på skøyter... Noe som ikke er ofte, men heller skjeldent og ganske kostbart om man skulle velge å gå flere ganger.
Lørdagen dro jeg til Bridgend og gjorde ferdig juleshoppinga, så nå blir det gaver nordmenn! Tenkte Mia.
Søndagen kjøpte jeg enda mere julegaver, så nå kommer det store pakker til Norge! Tenkte Mia. Så jeg dro hjem pakka inn og pakka opp, forbante innpakninspapir, brunbapir og myke gaver i 6 timer. Så gjorde jeg lekser til halv to på natta også fant jeg ut at det ville koste meg over 1oo0 kr å sende alle gavene hjem. Ble ganske enig med meg selv om at jula avlyses i år der et øyeblikk. Men så kom mandagen og da fant vi ut at jeg kunne få sent de hjem masse billigere! Oh happy days, da blir det jul i år likevel! ROPTE Mia.

Dagens høydepunkt: jeg fikk eska med det rare i fra mamma. Samisk og norsk musikk, blar, kryssord, godteri, troll, bok og strikketøy! Oh happy days! Også fikk jeg sånn julehefte, som jeg skal tvinge meg selv til å spare til juleferien, så jeg har noe å lese da.
Bortsett fra det har dagen idag vært den mest bortkasta dagen i mitt liv. Vi hadde en såkalt PSE-day, ikke spør meg hva det betyr, og ikke spør meg hva den går ut på. Først hadde vi en time hvor vi hørte på en tale, den var egentlig ganske ok. Neste time satt vi fast med den største feministen på jord. Hun skulle prate om Amnesty og menneskerettigheter, asylsøkere og flyktninger. Det hun endte opp med å prate om var kvinnerettighetene. Hvordan menn er årsaken til alt vondt i verden, og vi kvinner trenger våre rettigheter. Neste time måtte vi høre på ei dame som prata om barns rettigheter, og hvordan riktig bruke internettet. Var like før jeg måtte informormere henne om at, hallo - det er ikke ulovlig å smile. Tørrere surpotet har jeg aldri før i mitt liv møtt. Ikke litt lidenskap for emnet engang. Timen etter var vi stuck med tidenes kjedeligste mannfolk. Han derimot, likte ikke kvinner. "En av fire kvinner blir voldtatt. Vil du vite hvorfor? Fordi de er kvinner." Han ante ikke hva han prata om, hoppa hit og dit i temaet, og presterte å si at klasebomber er lovlig. De kunne ikke funni en eldre mann til å gjøre det heller, sikker på at de har vært på aldershjemmet å henta han, for han har ikke kjøpt nye briller på minst 30 år. Har ikke vaska de siden heller. Og hår? Det var så grått at det nesten var gjennomsiktig. Så sånn kan det gå. Siste timen var ganske ok hvor vi fikk vite om noe greier om å jobbe en sommer i USA ellerno slikt. Morroheta med dagen var at jeg og Natalie løp rundt å jorra, for vi har vanligvis ikke timer sammen. Og vår ting er sjokoladerosiner, takk og lov for at vi har snurremaskiner på skolen.

Men uansett, nå er det snart jul og jeg kan ikke vente! Det blir så spennende med en jul som man ikke er vant med i det hele tatt! iiiiip!

"Once again we find ourselves enmeshed in the Holiday Season, that very special time of year when we join with our loved ones in sharing centuries-old traditions such as trying to find a parking space at the mall. We traditionally do this in my family by driving around the parking lot until we see a shopper emerge from the mall, then we follow her, in very much the same spirit as the Three Wise Men, who 2,000 years ago followed a star, week after week, until it led them to a parking space."
- Dave Barry

Rumpa mi

Ukas samtale emne? Den norske uvekslingseleven's rumpe. Årsak? Uvisst. Tar vi det som et kompliment? Definitivt.

Det siste døgnet har vært de mest produktive 24 timene jeg har hatt på 3 måneder. I går klokken 20.00 satt Mia Caroline å vurderte om hun i det hele tatt skulle starte å gjøre leksene sine (etter å ha sitti med åpne bøker foran seg i to timer), eller om hun skulle be om en utsettelse. Klokka 21.00 tenktes det at nå må du dra ut fingern og sette i gang. Jeg hadde bare planer om å begynne på leksene, og heller gjøre de ferdig i fritima på skolen, men neida! Jeg var jo helt on fire! Fullførte leksene og la meg klokka 00.30 -> trøttling, ja... Men angrer ikke et sekund på at jeg faktisk gjorde leksene mine. På skolen fikk vi gjort unna endel arbeid, og så tok man bussen hjem for første gang! Har jo vært gjennom ild og helvette for å få de busspassene. Da vi kom hjem møtte Edward oss i døra med en støvsuger, så det endte med vårrengjøring og rundvask på rommene våre. Vi har også tatt fram julepynten og pynta juletre, litt vel tidlig, men herregud for et vakkert tre. L-O-V-E IT :D Så nå har jeg hatt en deilig dusj, og en etterlengta kopp te. Begynner å bli bra britisk, ja, jeg som ikke engang likte te før jeg kom til Wales, har blitt avhengig. En dag uten te er som en dag uten... Vel, å holde meg unna min daglige kopp te er som å holde en flodhest unna vann. Det kan bare ikke skje.

Tror det har begynt å gå litt opp for meg, at jeg faktisk er ganske langt borte fra mine venner og familie. Jula er jeg liksom vant til å renne hit og dit og overalt, men i år blir den i Wales, og kanskje en liten tur til Manchester. Det er når tradisjoner plutselig ikke er som du er vant med det hele liksom kommer fram til dagens lys tenker jeg. For det første; vi pynta juletreet i dag, fjerde desember. Sammen med personer jeg ikke ante eksisterte for 4 måneder siden. Da gikk det plutselig opp for meg at dette kommer til å bli noe spesielt, annerledes og spennende. Det kunne vært dritt å være så langt borte, og såklart savner jeg dere folkens! Men jeg gidder ærlig talt ikke gå rundt her å gjøre min egen hverdag til bajs med å savne dere hele tiden (på samme måte som at dere forhåpentligvis ikke går rundt og savner meg hele tiden), og uansett så har vi jo INTERNETT *kremt*; så jeg skal enkelt å greit bare si at jeg ELSKER det her. Angrer ikke ett sekund på at jeg dro og jeg trives så masse at jeg ikke har ord.

Sist men ikke minst:
I dag kan man ikke skrive et blogginnlegg uten å nevne Regine Stokke. *Fullstendig målløs*
Hvil i fred.
"Face your fear. Accept your war. It is what it is"