Ok, nå har det seg slik at min kjære høyt elskede lille pc har bestemt seg for å være umulig. Derfor kan det hende at det blir dårlig med blogginga fremover, men vi får prøve så ser vi hva som skjer.
Da har vi noen nye dager å skrive om, så sett deg godt tilrette, putt øya på riktig plass og nyt disse ord. *kremt*
Som kjent begynte vi på skolen igjen forrige uke og ble sendt hjem. Dette resulterte i at skolen var stengt både onsdag og torsdag, pga snøen. Onsdagen var en av de kjedeligste dagene i mitt liv, og første halvdel av torsdagen var like ille. Men så har jeg vokst opp med å høre det at det er sunt å kjede seg en gang i ny og ned, så hvorfor ikke. Torsdagen dro Lara og jeg på "piknik" med Adam og Alex. Fyttikatta det var kaldt. Vi gikk til en liten lekepark, og satte oss på noen latterlig små, forferdelig kalde stålbenker. Jeg trudde rumpa skulle fryse fast, helt seriøst. Så kom man hjem og Wendy og Ed var lite imponerte og reagerte med "and whos genious idea was that?". Og om dere skulle finne på å ikke vite svaret, tenk en gang til, for svaret er åpenlyst. Fikk vel også lest noen bøker i løpet av de dagene. Fredagen åpnet skolen igjen, og det var en liten livredder, med tanke på de to foregående dagene. Når veiene er full av snørr og gørr, er det veldig vanskelig å få seg steder, når man bor på den høyeste toppen i Wales liksom. Det føltes hvertfall slik, så derfor ble helga også nesten dødelig. Heidi var helgas redning! For søndagen fikk jeg melding om jeg ville være med til... KIRKA! For en i klassen hennes ville ta henne med til kirka hans. Bør vel ikke ytre mine meninger om selveste talen, må innrømme den var ganske ok i begynnelsen helt til den gikk helt av spor. Etter den møtte vi noen folk som har vært i Norge faktisk, og ingenting er så morsomt som når briter har vært i Norge. Du aner virkelig ikke hvor lenge de kan prate om en enkel meningsløs ting. Det er som å ta ei hvit fille å si "Dette er ei hvit fille. Du aner ikke hvor morro denne hvite filla er" så beynner du å prate om hva du har gjort med filla, og hvor fin den er. Når du er ferdig med å prate om den hvite filla, starter du like så gjerne om igjen, og forteller alt du nettopp har fortalt på nytt igjen.
...så kommer et punkt hvor pc'en klikker helt og man får liksom ikke lov til å skrive mere
Så gjelder det å prøve å huske hva man faktisk har gjort. En dag husker jeg hvertfall at jeg la planer. Jo, du hørte riktig. Mia Caroline, la planer. Så tenker man "Aldri i livet om at hu faktisk fulgte planene sine!". Nå skal du få deg et sjokk - jeg fulgte planene mine. Joda, de ble utsatt og skipla på, men alt som skulle bli gjort ble gjort! Mektig imponert over megselv. Jeg gikk meg en laaang tur, ikke spør hvor jeg var, for det aner jeg ikke. Også bygde jeg og Lara snømenn. Snødame i mitt tilfelle, for det var det nemlig nok snø til :)
- There's no (wo)man like a snow(wo)man!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar